Skjønne sommerklær til  sommerglade dukker! 

TUPPEN & LILLEMOR

Tuppen og Lillemor bor gård i gård;
begge har øyne blå, lysegult hår,
sløyfer i flettene, sløyfer på sko,
forkle med lomme på har de begge to.
Hjem i fra skolen pent hånd i hånd
daglig de knytter "evig vennskaps bånd".
Men plutselig en dag kom de opp å slåss,
"Nå får du aldri mere komme hjem til oss!" 

Du få'kke leke mer i våres gård!
Jeg er'kke venner med deg mer.
Jeg skal skli på kjeller-lemmen,
mens du står utenfor og ser.
Du får'ke klyve mer i våres trær
for jeg er'ke glad i deg!
Du får'ke leke mer i våres gård,
når du er så slem mot meg." 

Tuppen og Lillemor ble spilt inn ved åpningen av Chat Noir 1. mars 1912, 

Veien til skolen var fryktelig lang
da de gikk hver sin vei for første gang.
Time på time gikk - ikke et ord!
Begge var på gråten. Sorgen var så stor.
Men i det siste store frikvarter
kan ikke Lillemor greie det mer.
"Tuppen! Jeg angrer så på det du vet.
La oss være venner i all evighet. 

Kom å bli med bort i våres gård!
Vær'ke sinna på meg mer!
Vi skal skli på kjellerlemmen,
mens de andre står og ser.
Du kan gjerne klyve i våres trær.
Det skal bare du og jeg.
Kom og bli med bort i våres gård,
for jeg er så glad i deg!" 

 Tekst: Vilhelm Dybwad
Melodi: H. W. Petrie 
da fremført av Bokken Lasson og med Marie Flagstad ved klaveret.

Tuppen og Lillemor (Kari Gjærum)