PÅSKELILJER

Jeg vandret ensom som en sky
som svever høyt over fjell og dal ,
da plutselig så jeg en flokk,
en hærskare av gylne påskeliljer;
langs med innsjøen, ved trærne,
flagrende og dansende i vinden.

uendelig som stjernene som funkler
og blinker over Melkeveien
strekker de seg i en uendelig linje
langs kanten av en bukt.
Jeg så ti tusen i ett blikk,
der de kastet med hodene i spenstig dans.

Ved siden av dem danset bølgene; men de
men frydefullt utklasset de de glitrende bølgene
En poet kan ikke være for lystig
i et slikt vidunderlig selskap!
Jeg stirret - og stirret - men tenkte lite
hvilken rikdom dette synet hadde brakt meg:

For ofte når jeg ligger på min sofa
i en fraværende eller tankefull stemning ,
da lyser de opp for det indre øye
i ensomhetens velsignelse
og da fylles hjerte med glede,
og danser med påskeliljene.

av William Wordsworth